Sandvikarevyen - "Oppskrift på fiasko"

Jeg gledet meg veldig til å se vår skoles første revy. Grunnen var for det meste at jeg hadde hørt mye positivt om den. Vi så blant annet på en anmeldelse av revyen i norsktimen.

Med en gang jeg kom inn i salen, slo det meg hvor annerledes gymsalen var og at scenearbeiderne hadde gjort en god jobb. Deretter begynte showet, og jeg hørte med en gang at bandet var veldig gode til å spille. Dette endret seg ikke under forestillingen, og jeg synes alt i alt de spilte veldig godt, selv om musikken ikke var helt min smak (funk).

Danserne var også veldig gode. Spesielt likte jeg de to mannlige danserne med deres breaking og robot-dans. Lys og lyd var jeg for det meste fornøyd med, bortsett fra at lyden i mikrofonene falt helt bort noen ganger.

Til slutt tar jeg skuespillet, siden jeg ikke var helt begeistret over dette. De fleste sketsjene startet bra, men de ble ødelagt av at de ble dratt ut mye lenger enn de hadde godt av. Ellers skulle hele revyen egentlig handle om Gud, Jesus, Buddha og Satan som prøvde å finne ut et nytt spill, og dermed lagde mennesket. Dette synes jeg ikke de holdt seg godt nok til, selv om det var en sketsj nå og da som viste at de fire kranglet. Veldig mange av sketsjene handlet derimot om sex. Av alle sketsjene var det spesielt en jeg ikke likte i det hele tatt. Det var en av skuespillerne som sang, men dette ble ganske surt, og jeg skjønner ikke hvorfor de ikke brukte noen av vokalistene, som var gode til å synge.

Som konklusjon sier jeg at revyen var underholdende, men jeg synes ikke den var helt slående.